Lillebror med fiskeben

Skjønn overall i str 68 sånn ca, størrelsen har jeg tegnet av en drakt Lille brukte da hun var liten. Jeg fant to forskjellige jeg kunne bruke lengden på og valgte den lengste, for å være på den sikre siden.

Applikasjonen er noenlunde lik til storebroren sin (se innlegget over), men fiskeskjelettet ser litt mer barnslig ut.

Fremdeles ikke helt sikker på hvordan jeg skal få det finest mulig oppe i halsen, gleder meg til jeg finner det ut.

Konklusjon: Den ble kjempefin og veldig skjønn, dette er et av de minste plaggene jeg har laget, så den virker pitte, pitteliten.

Ny ugle og kjole til Lille

Lille har spurt lenge om hun kan få en kjole, og siden hun har vokst noe enormt det siste året, synes jeg kjolebeholdningen har blitt noget slunken. Min kjære er sikkert ikke enig i det, men det bryr jeg meg ikke noe om. Fnis.

Jeg tegnet en ny ugle, og ble veldig fornøyd med den. Lille elsket kjolen

Lille elsket spesielt det glitrende stoffet på nebbet og på føttene til uglen. Det var veldig kjekt, for det brukte jeg delvis fordi jeg vet at jenten elsker bling og fordi at det ville live opp uglen litt. Detaljer er viktige.

Nederst på kjolen har jeg sydd en blondekant, det ble veldig fint og var en helt riktig avslutning på kjolen.

Kjolen er i str 128, stor og god i størrelsen, så hun har mer enn nok å vokse i. Kjolen er i velour og ermene er vintage, helt nydelig!

Konklusjon: Fin, fin, fin og det viktigste av alt – Lille elsket den.

Seat-insert og litt til

Det er utrolig morsomt å lage seat-inserts innimellom. Tro det eller ei, men skumgummi er et herlig materiale å sy i. Stoffene ligger som klistret inntil og det er ikke noe stress. Å sy på kantebånd rundt er gøy til og med, for det blir så fiint!

 

Stoff fra Stoff og Stil (eller Stoffen som jeg pleier å si) og skumgummi kommer fra Zorba.

 

                        -------------------------------------------

 

Jeg vil uttrykke min sterkeste medfølelse og kondolanse til dem som er berørt av tragedien som har rammet landet vårt og tusenvis av mennesker. Ord blir fattige og jeg vet ikke hva jeg skal si. Ta vare på hverandre. En klem kan si mer enn tusen ord.

Ugle-pute!

Jeg arbeider best sent på kvelden og det er som regel da kreativiteten bobler som verst. Sånn rett før jeg skal legge meg typ, som fører til at hodet ikke klarer å slutte å tenke på alt som må lages, materialer, hvordan det skal se ut osv.
En vakker kveld her i uken fant jeg ut at det var på tide å tegne en ny ugle, da min bedre halvdel mener at den jeg har fra før minner ham mest om en truse. Well. Som sagt, så gjort. Jeg tegnet og klippet og kreerte, for min kjære Lille på 6,5 må få seg en ny kjole, og i valget mellom elg og ugle, ble det ugle. Og midt i applikasjons-lage-prosessen fant jeg plutselig ut at applikasjonen ble så stor at den fint kunne brukes til å lage en figur i 3D, så da måtte jeg lage det. Og slik ble resultatet:

Kul, sant? Min kjære, som ikke hadde sett det ferdige produktet, kom hjem en sen kveld etter å ha vært borte på jobbreise og kunne fortelle en søvndrukken LilleLeo at puten var knalltøff!

Jeg hadde først tenkt at det skulle være en slags bamse, en koseugle. Men den ble såpass hard og kompakt at den nok fint kan fungere som en pute. Tenk så gøy å ha en sofa full i ugle-puter, i forskjellige farger og mønstre!
Jeg applikerte først på fremsiden, la delene mot hverandre rett mot rett og sydde rundt. Vrengte stykkene, puttet inni fleece-rester og måtte håndsy åpningen. Det ble for tykt å legge under symaskinen. Stoffet på øyepartiet/føtter er vintage, det samme med stoffet på vinger/nebb. Sistnevnte har jeg fått av skjønne Jubel.

Puten står fint i såffen, med sine fine føtter. Neste gang vil jeg mest sannsynligvis bruke vatt inni uglen, og da også i bena.

Konklusjon: Meget vellykket resultat, hele familien elsker den og begge ungene vil ha den. Enn så lenge står Ugle fint i såffen og kommer til å være ensom til etter ferien en gang. Jeg kommer definitivt til å eksperimentere med flere slike puter, da også i andre figurer.

Jeg har fikset litt på vesken min!

Yndlingsvesken min er denne:

Jeg kjøpte den på Lindex til 75 kroner og elsker den. Jeg elsker vesker som kan henges over skulderen og når jeg tenker meg om, så har jeg altfor, altfor få slike.

Fóret var noe skit, knallråsa, glatt og skinnende. Me not like. Jeg hadde planer leenge om å bytte det ut og da fóret såvidt hang fast på ene siden, demonterte jeg det jeg måtte, slik at jeg fikk laget et nytt fór.

Som dere ser var det godt raknet over alt:

Jeg kan være litt treg, så vesken ble fikset kvelden før jeg skulle på en tredagers turné med bandet jeg korer i. Man kan da ikke reise på tur uten favorittvesken sin!

Jeg hadde et perfekt lilla stoff liggende, et litt grovt bomullsstoff. Resultatet ble meget, meget bra!

Jeg kjenner at jeg skal sy en del glidelåser på denne måten før det kjennes komfortabelt.

Alt i alt – godt fornøyd med resultatet, elsker vesken mer nå! (Og at jeg slurvet og ikke festet hankene godt nok når vesken ble montert sammen, det er en helt annen historie. Lite kult å måtte gå med vesken over armen en dag, hengende og slengende på bare ene siden, mens jeg måtte holde med én arm. Jaja, man lærte nå noe av det.)

Elge-kjole til MerteBerte

Min gode venn og kunde, MerteBerte, bestiller seg en kjole hvert år, og gjerne rett før sommeren, for da har hun bursdag. Hun har lite preferanser i forhold til hva hun ønsker, eneste kriteriet er applikasjoner som symboliserer de fire barna hennes. Og jeg får alltid frie tøyler, det setter jeg veldig pris på.

Årets kjole - Elgekjolen, er sydd av et mønster fra Stoff og stil som jeg har hatt i noen år, men aldri brukt. Den er laget av jersey og ribb. Jersey'en er utrolig myk og deilig, men for noe herk å klippe i!

Kjolen ble veldig fin, og har fine detaljer. Jeg har aldri prøvd meg på mønster med slike detaljer og dette mønsteret var egentlig veldig enkelt og greit.

Det er legg ved halsen:

Og under ribben i livet:

Dette gjør at stoffet legger seg veldig pent. Det er rynking under brystene:

Og litt på skuldrene:

Rynkingen på skuldrene er egentlig bortkastet slik jeg ser det, for det kommer virkelig ikke frem, og det er dumt, for vellykket rynking er fiint altså.

Jeg måtte tenke litt denne gangen, på hvilke figurer som skulle representere MerteBertes barn denne gangen. Fra før har hun fiskekjolen og sauekjolen. Jeg lurte på ugler, men det ble litt knotete siden de ikke skulle være så altfor store, så da falt valget på elg eller hjort eller hva nå figuren min ser ut som. Og litt av grunnen til det, uten makabre baktanker, var at det var perfekt, for mannen hennes er av og til på jakt og jeg kjenner ingen andre som spiser så mye hjort som de gjør. Fnis.

Først la jeg opp kjolen og sydde stikning med tvillingnål, men det ble bare ikke fint. Å få jersey til å ligge noenlunde greit er vanskelig (og jeg skylder tålmodighet), så jeg sprettet opp igjen og fikk laget en rullesøm på en venninne sin maskin (min rullesøm virker ikke. Sutre!)

Og sist med ikke minst – tadaaaa! MerteBerte i sin nye kjole! Fersk rapport sier at den er sinnsykt god å gå med, stoffet er mykt og deilig, hun elsker kjolen og elsker meg. Konklusjon? Jeg er fornøyd.

     Bilde tatt av MerteBerte-mannen

      Bilde tatt av MerteBerte-mannen

 

Og helt til slutt, så må jeg vise bilder av fiskekjolen hennes. Den ble litt stor til henne etterhvert, så den er nå fikset og sitter penere på, i tillegg til at den har fått ribb i armene.

Slik var den ny:

          

Og slik ser den ut nå:

           

                                          Bilder tatt av MerteBerte-mannen

Kanten nede har jeg lagt opp som et kantebånd, fordi det brettet seg og ble ikke pent etter vask. Kjolen sitter mye bedre på henne nå!

Endelig har jeg fått fingen ut!

Jeg har lenge hatt planer om å bestille meg kort som skal henge på tingene jeg sender fra meg og med litt hjelp til å fikse det, så fikk jeg bestilt meg kort tilslutt.

Jeg bestilte kortene hos Vistaprint, har bestilt litt diverse derfra tidligere og vært fornøyd (julekort, kalendere etc). Slik skulle de se ut:

Og slik ble de (og joda, bildene er litt mørke):

Kortene ble jo fine, for jeg liker selvsagt designet (ellers hadde jeg ikke brukt dem), men de ble mye mørkere enn jeg hadde tenkt, i tillegg mangler den svarte rammen rundt. Neste ladning, som skal være visittkort skal bestilles fra ett eller annet annet sted.