Og det betyr at den forrige selebuksen jeg laget til ham har begynt å bli litt knapp. Jeg hadde en del mykt dongeristoff igjen, og brukte det til buksen. Applikasjonen ble en frihånds en. Formen er så enkel at det ikke er noe vits i å lage mal, jeg tegner en slik en på null komma niks.
Applikasjonen ble stooor. Jeg har fått sansen for å lage dem store og leke med plasseringen på klærene.
Denne kan også sees bakifra.
Den vesle figuren har fått to flotte øyne. Den krakelerte knappen på venstre siden tror jeg kommer fra et plagg mormor brukte en gang i verden, er den ikke fiin? Den andre har jeg fått av Ammarie om jeg ikke tar helt feil.
Et par action-bilder må til. Jeg har laget buksen såpass stor at den nok er nærmere en 98 enn 92 vil jeg tro. Jeg har laget den lengre i ryggen, for Lillebror er lang i overkroppen.
Han ville først ikke ta den på seg, ordene "prøve klær" er visst ikke helt poppis og fører til regnvær og torden. Men – å bare putte den på uten å si noe spesielt på forhånd funket fint, gutten var kjempe stolt over sin nye bukse. Helt, helt herlige farger og en bukse til å bli veldig glad i.