Og ble ikke den fin? Nære venner av oss giftet seg her i sommer og ett av ønskene til bruden var at damene skulle ha hodeplagg. Jeg bråtente på ønsket og hadde planen klar.
Willy, som har bloggen Willys Syrom, har laget et mønster til hatt. En liten, sjarmerende hatt. Her finner du oppskrift med bilder. Jeg er så heldig at jeg kjenner Willy litt, så jeg har fått mønster OG hjelp til å sy hatten min. Vi hadde oss en koselig sykveld (med mye banning fra min side), og jeg er meget glad og takknemlig for hjelp.
Hatten min er sydd i svart brudesateng. Takknemlig stoff å jobbe med, med fint skinn i.
Hatten sett foran:
Fra siden:
'
Jeg var usikker på hva jeg skulle pynte hatten med. Jeg lette etter påfuglfjær, men det var håpløst. Jeg kjøpte blå fjær på Panduro, men det var totalt kræsj med fargen på kjolen min (som forøvrig var blå den også). Jeg kjøpte også noen fjær fra Ebay, men de var for turkise. Løsningen ble enkle, sorte fjær fra Panduro og et pyntebånd fra Stoff og Stil. Tror det er i sateng det også, og om det ikke er det, så er det i hvertfall noe lignende. Jeg limte på fjærene først med en liten limpistol, og limte så på båndet helt til slutt.
Bak:
Under ser det ikke strålende bra ut, jeg gremmes og hadde egentlig ikke lyst til å vise undersiden, men festeløsningen Willy har kommet frem til er helt genial. Man syr knappehull, spretter opp, finner en klemme og tar av ene delen, trer den gjennom og monterer så på den delen man tok av. Voila!
Under:
Klemmene gjør at hatten sitter godt, til og med i mitt veldig glatte hår.
Foto: Cato Zachrisen
Konklusjon: Det kan være det blir sydd flere hatter ved en annen anledning, men det blir ikke i sateng i så fall. Satengen er tykk og deilig å jobbe med, men det ble ikke fint å prøve å stryke utenpå etter at hatten var montert. Willy har gjort dette med stort hell på bomullsstoffer, derfor måtte jeg prøve. Hatten kom på da bryllupsfesten begynte og flere var imponert og fascinert. Morro!
