Jeg har laget en legopose til en bekjent, som skulle gi den bort i dåpsgave. Herlig presang å gi bort!
Jeg falt pladask for det prikkete stoffet og kunne tenkt meg å sy meg et skjørt eller noe. Vi får se hva det blir til!
Jeg har laget en legopose til en bekjent, som skulle gi den bort i dåpsgave. Herlig presang å gi bort!
Jeg falt pladask for det prikkete stoffet og kunne tenkt meg å sy meg et skjørt eller noe. Vi får se hva det blir til!
Jeg er fremdeles på putekjøret. Da jeg var ferdig med den forrige puten min, fikk jeg min kjære kusine Jannicke på besøk. Hun elsket puten min og sa at hun ønsket seg en til jul, for hun regnet med at det var for kort tid å bli ferdig med en pute til bursdagen hennes sent i oktober.
Jeg kjøpte garn, satte i gang, og strikket som bare det. Puten var ferdig en måned (!) før tiden og jeg gledet meg lenge til å kunne gi den til henne.
Jeg klarte ikke strikke den pent sammen oppe slik som den forrige, så jeg fant frem overlocken og sydde den sammen. Inni er det en 50*50 dunpute fra Ikea. Jeg oppdaget ikke før puten var sydd sammen i bunn at man kan se den hvite puten gjennom flere steder. Fakk!
Jaja, jeg har lært, så neste gang hiver jeg sammen et mørkere trekk utenpå puten før jeg trer på strikkeriet.
Konklusjon: Den ble veldig fin og jeg elsker gråfargen og det beste av alt var å se fjeset til Jannicke da hun åpnet pakken. <3
I knitted a pillowcase eralier this year, and my dearest cousin fell in love with it. She said she wanted one for Christmas, since her birthday in late October was only two months away. I bought the yarn and started the knitting. I finished one month (!) before her birthday. She was very happy when she unpacked the present.
Jeg hadde en giveaway da bloggen passerte 30.000 hits. Den var det fine MerteBerte som vant. Etter vinter og vår og vel så det, fant jeg endelig inspirasjonen til å lage gevinsten til yngste gutten hennes.
Buksen er i deilig isoli, i str 110.
Jeg har jo helt forelsket meg i løven, så det måtte bli enda en bukse med løve på. Fargene passer enda bedre sammen irl enn det kommer frem på bildet.
Her er løven på venstre lår:
Løve på rumpen:
Konklusjon: MerteBerte og sønnen var veldig fornøyde. Hun skulle ta bilde av gutten med buksen på da han fikk den, men rett etter den kom på klarte han å tisse seg ut, stakkaren. Kjenner jeg henne rett, så kommer det action-bilder.
I had a giveaway when my blog passed 30.000 hits. My good friend MerteBerte won, and this was her gift-choice. The colours match really well, and even better irl. I love my lion!
Det er akkurat det denne løven er og den ser veldig snill ut også, ja? Jeg er så forelska i løven at jeg tror jeg må tegne den på et lerret eller noe og ramme den inn og henge den på rommet til Lillebror.
Løven ble til fordi jeg ble kontaktet av en bekjent, hvis 4-åring ønsket seg en blå bukse med gul løve på.
For å prøve noe nytt, valgte jeg å sy med vanlig søm rundt manken til løven, i stedenfor å bruke applikasjonssøm. Å bruke applikasjonssøm tar også tid, spesielt når det er så mye kurver og spisser.
Løve bak på rumpen:
Hun ville også ha tekst på buksen, og heldigvis hadde jeg gul, fussy vinyl liggende, slik at det ble en fin match. Jeg laget skriften i Silhouette-programmet og skar ut. Hun kom med et par fine forslag, men for at skriften skulle bli stor nok, ikke være for mye og ikke ta over hele buksen, foreslo jeg 'Snill som en løve'. Passe barnslig og naivt.
Konklusjon: Jeg digger buksen og det gjør gutten som fikk den i posten også. Er det rart?
Jeg fikk en bestilling på en bukse med løve på og syntes løven ble så fin, at jeg laget en joggedress til Lillebror med løven på. Jeg syntes den ble helt utrolig fin, og Lillebror elsker den!
Jeg ble helt forelsket i løven allerede i skisseprosessen.
Ble han ikke helt aldeles bedårende?
På buksen fikk han en løve foran på låret.
Konklusjon: Elsk, elsk, elsk! Lillebror ble så utrolig fin i joggedressen og fargene ble bare helt perfekte til ham. Han ville så gjerne gå med den dagen etterpå også, men den måtte til vask. Jeg lovet ham i går at han skulle få ha den på i dag, så den ble lagt frem til ham i går kveld.
I've made this sweater and jeans for my youngest. He loved it and wants to wear it all the time. Perfect!
Jeg så en kjole på bloggen til Ida, Put it in a box, for lenge, lenge siden. Jeg forelsket meg i den, og kjøpte mønsteret på Stoff og stil for å lage meg en. Mønsteret har lagt lenge, og når jeg endelig gadd å begynne på den tok det forfeeerdelig lang tid.
Først brukte jeg lang tid på å bestemme meg for hvilket stoff jeg skulle bruke, og når stoffet var på plass, så var det å finne ut av hvordan (det fordømte) bryststykket skulle syes. Nok en gang reddet Lillis hodet mitt fra å implodere.
Da jeg fikk til bryststykket og sydde sammen resten, var jeg liksom ikke helt fornøyd med formen, så det ble en del justeringer her og der.
Jeg valgte å kante bryststykket med prikkete kantebånd, det ble en super kontrast til stoffet.
Knappene er noen fantastiske vintage-knapper som jeg kjøpte av Kobra (correct me if I'm wrong) for mange år siden. De har ventet på å bli brukt, og endelig fant jeg et perfekt formål.
Jeg er så heldig å ha en del knapper igjen. Det som er rart med slike knapper, er at det er forferdelig vanskelig å bruke dem. De er så fine, så fine, at man venter og venter, i det lange og det brede, på å finne det perfekte bruksområdet. Jeg har mange slike gamle knapper som venter på å få komme ut i lyset. Man blir litt galen.
I utgangspunktet har jeg altså denne kjolen til meg selv. Jeg har brukt den to ganger, i bare et par timer til sammen. Jeg har da altså klart mesterverket å sy meg en kjole, som ikke er min stil i det hele tatt. Hvilken stil jeg har, det aner jeg ikke (mest sannsynligvis ingen), men det er i hvertfall ikke denne. Og det er så rart, for jeg synes kjolen er vidunderlig fin, og vet at om jeg hadde sett den på noen andre, så hadde jeg hatt lyst på den.
Så – jeg lufter interessen. Kjolen er i str 36 og om noen vil ha den, skal de få den. 1200 + porto, and this beauty is yours. Send meg en epost på krestine@online.no om du er interessert. Den er for fin til å henge i skapet mitt uten å bli brukt.
I used a lot of time on this dress, it wasn't as easy as I thought it would be to sew it. I made it for me, just to discover that it isn't my style at all. What a shame, cause I really love the dress! Do you want it? Send me an email.
Da bør du sjekke ut bloggen Sukkertøy for øyet. Hun gir bort to retropakker til to lesere.
Jeg har en ting å si – VIL HA!