Enda en voksenkjole

Nå er jeg i siget med voksenkjoler og det er utrolig morsomt! Monica ville ha en sort kjole med lilla detaljer på, og med en gang lilla er inne i bildet – da er jeg i mitt ess. Jeg elsker lilla og er så lilla som man kan bli. Jeg var ikke helt sikker på applikasjonen med en gang, men hadde et bilde av snirkler og trær/grener i hodet mitt og hadde lilla ribb (med den riktige lilla-fargen) klar. Jeg var på sykveld hos en venninne og satt og surfet litt på nett etter inspirasjon. Plutselig sa det pang, og da satt den.

Jeg blir så engasjert når jeg får en idé som jeg tror vil bli helt super, at jeg blir lettere elektrisk og vet omtrent ikke hvilken fot jeg skal stå på. Det hender også at det kommer noen lyder i form av ekstatiske hvin (og kanskje litt klapping. Kremt). Er det rart stakkars venninnen min rister litt på hodet av og til? Fnis.

Tilbake til prosjektet. Treet ble myyye større enn jeg trodde det ville bli, så når jeg hadde klippet det ut og lå det på kjolen var jeg litt skeptisk og angret på at jeg ikke sjekket hvor stort det faktisk ble underveis. Men, samtidig så er store applikasjoner kult og jeg synes det skaper mye liv og dynamikk.

 

Som jeg har pleid å gjøre med store applikasjoner, så går denne litt over på ryggen også. Det blir mer balansert da synes jeg, godsakene kan jo ikke bare være foran.

Rundt hovedsømmen på applikasjonen har jeg sydd med sølvtråd. Det ble prikken over i'en og gjorde seg virkelig. Det kommer ikke så godt frem på bildene, desverre, men irl glitrer den pent og beskjedent.

Kanten nede ble litt tykk på stammen når jeg la opp, så for at den skulle holde seg på plass valgte jeg å sette en ekstra søm heeelt nederst i tillegg til oppleggssømmen (eller hva jeg skal kalle den).

 

Oppsummering: Kjolen ble kjempe fin! Jeg har virkelig likt å arbeide med applikasjonen. Men – note-to-self: Å sy i ribb på denne måten er ikke alltid like enkelt å få pent. Det er stretch i både velouren og i ribben, så det kan bevege seg en del, tiltross for strykeinnlegg på baksiden for å stabilisere. Og når man har en symaskin som min, med en pedal som bokstavelig talt løper løpsk ganske ofte uten at foten min har noe med det å gjøre, da kan det bli litt hektisk i ståvo og litt opprekkinger her og der.