En time igjen til konkurransen er over!

Om en time er konkurransen over, trekningen blir i morgen. Så heia, heia!

Jeg har lyst til å fortelle litt om hvordan det har vært for meg å få lov til å bidra i boken. Jeg fikk en mail fra Motor Forlag i juni i fjor, 2-3 dager før jeg skulle gifte meg. Ting sto på hodet, jeg var stressa som få, for vi sto plutselig uten band. Jeg ringte land og strand rundt for å prøve å skaffe nytt band, og snakket med en venninne i telefonen, samtidig som jeg sjekket mail.

Jeg husker at jeg stoppet helt å snakke, og leste mailen med vantro. Jeg leste mailen til henne i korte trekk og vi ble enige om at dette var kule greier. Jeg lot mailen ligge til etter bryllupet. Jeg ville gjøre litt research før jeg svarte på mailen, jeg googlet for å sjekke ut forlaget, men fant lite. Det sto et telefonnummer i mailen jeg hadde fått, så med stor skepsis ringte jeg.

Jeg traff på en meget hyggelig dame, som kunne fortelle meg at dette ikke var tull (man blir litt miljøskadd etter mange år på nett med rare mailer herfra og derfra, hehe).

Prosessen med å skrive ned oppskriften på vognposen var ikke enkel. Faktisk. En skulle jo tro at det ville gå av seg selv, på en, to, tre. Men det var feil. Jeg har alltid hatt den i hodet, så jeg har aldri hatt behov for å skrive den ned. Og det var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Det tok en del timer bak pc'en, før jeg kunne sende den avgårde.

Vognposen jeg har bidratt med er denne:

Den var i utgangspunktet laget til lillebror, men fikk plutselig ny eier. Slikt kan skje, og det gjorde i grunnen ingenting, for den blir forhåpentligvis brukt mer hos sin nye eier enn den hadde blitt hos oss, for Lillebror, som blir 3 år i morgen, er snart ferdig med vognbruk (vræl!).

Jeg er sinnsykt stolt og ydmyk over å bli spurt om å være med, det er en liten drøm som har gått i oppfyllelse! Og måtte det komme mange flere!